Kjærlighetssorg, vi alle har vært der. Det betyr ikke nødvendigvis at det er å være forelsket i noen som ikke har følt det samme, tvert i mot! Den kan skje under et forhold, der f.eks kjæresten din sier\gjør noe som sårer deg, ikke gir deg det du trenger eller annet som rett og slett sårer deg. I det siste har jeg vitnet mange brudd, uendelige facebookstatuser som er rettet til den ene personen, eller eks-kjærestepar som nesten kjemper om hvem som er mest lykkelig etter bruddet. Å jada, det er så mangt. Men det overrasker meg alltid hvordan folk takler brudd og kjærlighetssorg, mye av det samme, men likevell så forskjellig.
Etter å ha hørt uendelige mange samtaler om erfaring og sorg fra andre, så spør de ofte: Hvordan er du?
Ja.. Hvordan er jeg i sånne situasjoner? Jeg klarer aldri å komme til en konkret svar. Så nå skal jeg skrive ned kjærlighetshistorien min, punkt for punkt. Om noen føler seg truffet eller blir såret av det jeg skriver nå, så beklager jeg! Men jeg syns virkelig at jeg takler sånt bedre enn mange andre. Hvertfall den dag i dag. Noen mener at det er pga jeg ikke har vært skikkelig forelsket, eller pga jeg generellt er et iskaldt menneske. Who knows, men her kommer det hvertfall.
- I 8.klasse ble jeg sammen med Raymond, et veldig kort forhold som tok slutt fra min side på en lekeplass på Sletten. For å vær ærlig, jeg husker ikke om jeg var forelsket eller i det hele tatt lei meg for at det ble slutt. Men jeg ser ikke på det som et skikkelig forhold uansett. Den dag i dag: Snakker med han en sjelden gang på facebook.
- I 9.klasse ble jeg sammen med Erik. Der husker jeg at jeg ikke var forelsket, men han var en gøyal fyr, så hvorfor ikke liksom? Forholdet holdt seg i 4 månder før jeg dumpet han helt spontant. Jeg kødder ikke engang, jeg hadde ingen planer om det. Men det bare fallt meg inn da vi satt på rommet mitt en sommerkveld. Han ble skikkelig såra, men jeg bare vimset videre med livet mitt. Jeg vet at noe av grunnen til bruddet var pga min dårlige samvittighet pga jeg hadde vært utro (Did it once, never again) Han tilgav meg, meg jeg klarte ikke å tilgi meg selv. Den dag i dag: Har aldri hatt kontakt med han etter bruddet.
- Sommeren til 10.klasse begynte jeg smålig å holde på med Steffen, en fyr jeg hadde vært interessert i siden 6.klasse. Vi hadde alltid vært gode venner, så det var jo liksom litt rart gå steget videre. Men hvertfall, vi var litt sånn frem og tilbake, snakte egentlig ikke om det var seriøst med oss eller ikke. Helt til noen månder etterpå, der jeg hadde en svart periode med vonde tanker. Jeg var skikkelig betatt, og ganske så forelsket. Men jeg var usikker på om han virkelig følte det samme, eller om jeg bare var et tidsfordriv. Jeg tok dette opp med han, og han sa selv at han var usikker. Det førte til grining, sorg, sinne og frustrasjon. Jeg bestemte meg for å gi opp, og heller være venner selvom jeg var skikkelig fjortissåret. Men sorgen var kortvarig. Den dag i dag: Vi har perioder der vi er mye med hverandre, og perioder der vi ikke snakker i det hele tatt. Men vi er forsatt veldig gode venner!
- I 10.klasse ble jeg sammen med Ivar. Det var nemlig pga han sorgen over Steffen var kortvarig. Midt i all deppingen møtte jeg Ivar, og plutselig ble alt mye lettere. Men det var såklart da Steffen innså at han ville ha meg. Men jeg valgte Ivar over han (lurer forsatt på hvordan ting hadde blitt om jeg valgte det motsatte) Ivar og jeg var sammen i over 1 år, og de siste måndene i forholdet var ganske så unødvendige. Vi kranglet mye, han løy, jeg klikka etc. Og en kald dag i midten av 1.vgs dumpet han meg. Og jeg skal ærlig si det, jeg var sønderknust! Det var ikke overraskende at han gjorde det, men jeg klarte helt ærlig å ikke se for meg et liv uten han (patetisk, I know) Jeg gikk ned nesten 15 kg på kort tid, pga jeg var for kvalm til å spise noe. Jeg gikk rundt med tungt bryst, og måtte ofte løpe ut av skoletimen for å gråte. Min svakeste periode i hele mitt liv. Jeg så ikke meningen i noe som helst. Den dag i dag: Vi hadde ikke kontakt i over 2 år etter bruddet, pga diverse drama og sjalusi. Men før sommeren 2011 fikk vi kontakt igjen og var med hverandre. Nå snakker vi ofte på facebook og har vell egentlig blitt ganske gode venner.
- I slutten av 1.vgs begynte jeg å være med Anders, forsatt sønderknust etter Ivar. Men med tiden ble det lettere, og sorgen gikk sakte over. Vi ble et par, og holdt oss sammen i over 2 år. Å det er ikke noe hemmlighet at det var et turbolent forhold pga diverse årsaker jeg ikke skal gå nærmere på. Vi slo ofte opp i sinne pga krangling, men gikk fort tilbake til hverandre. Men i midten av April 2011, ble det slutt for siste gang. Da var det han som slo opp, og jeg orket ikke å gå tilbake til han selv om han ville. Jeg var bare så matt og lei, mer irritert enn knust. Skal ærlig si at jeg hadde det vondere i perioder i forholdet, enn hva jeg hadde det etter det ble skikkelig slutt. Tror egentlig vi begge var rimelig leie. Gikk rundt med en liten klump i magen, ellers ingenting interessant å skrive her. Vi hadde hatt det vondt med hverandre lenge, og det har vell mye med hvorfor jeg ikke gikk inn i en depperperiode etter bruddet. Den dag i dag: Snakker med han av og til på facebook, sms eller telefonsamtaler. Han driver med sitt, og jeg med mitt. Vi kommer overens, men jeg kan nokk ikke kategorisere oss som gode venner. Hvertfall ikke helt ennå. Helst pga han forsatt sørget over meg helt til jul, og jeg var ganske frekk og avvisende på den tiden. Men nå har vi begge komt oss videre. Og en dag, så skal vi nokk få et godt vennskap til hverandre :)
Som dere ser så har jeg opplevd brudd på forskjellige måter. Men selv om jeg hadde en større deppeperiode etter Ivar, så betyr det ikke at jeg var mer glad i han enn Anders, tvert i mot. Det kommer nokk helt ann på hvilken periode jeg er i livet mitt, og at jeg har lært at det ikke er verdens undergang. Kjærester kommer og går, ingenting varer for evig. En må bare nyte det mens en har det. Kanskje litt pestimistisk, men jeg syns det er en veldig grei tanke. Alle takler brudd på forskjellige måter, ingen er helt like selv om det er snakk om den samme personen. Jeg har nokk hatt noen mindre roller mellom hvert forhold, men ingenting som er "verdt" å skrive om. Jeg har det bra nå, selv om jeg ikke har noen stor kjærlighet. Singellivet er ikke så verst gitt! :)
Så gutter og jenter, slapp helt av. It gets better!